Slutten. (Juliane Jorn)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Slutten.



Hei alle sammen.
Jeg velger nå å slutte å blogge. Vet ikke når jeg kommer tilbake, eller om jeg kommer tilbake i det hele tatt. Grunnen til dette er at jeg går gjennom veldig mye psykisk, som andre ikke merker. Jeg velger å våkne om dagen, smile som om alt er bra, for å så legge meg i sengen og gråte, og kjenne all smerten som hele dagen har ført med seg. Det har ikke skjedd meg noe, jeg har begynt på Bjørgvin vgs, trives sammen med klassen selvom jeg ikke har så lett for å få venner, jeg har en fantastisk kjæreste, og en herlig søster som lar meg bo hos henne såpass ofte som jeg har gjort i det siste. Jeg trenger tid på meg, jeg trenger motivasjon, og jeg trenger å "bli frisk" om jeg kan si det sånn.

Før dere begynner å lure - nei, jeg er ikke syk på noen måte, ikke som jeg vet om hvertfall. Men de siste dagene har ikke gått så lett for meg, det har skjedd mye personlig, og det er så mye jeg tenker på. 
Jeg har vært redd for å gå på skolen, for jeg vet at jeg kommer til å bli dømt - alle gjør det. Hvorfor dømmer man etter første øyekast? Jeg kan ikke si hvor mye jeg hater det. Jeg skulle nesten ønske alle var blind, så folk kunne dømme etter personlighet, og ikke utseendet. 
Jeg har vært så sliten, så sliten at jeg tenker hver kveld at jeg ikke orker å stå opp dagen etter. Helst vil jeg bare sove i en hel evighet, våkne opp når alt er bedre. Men det funker ikke sånn..

Folk skjønner det ikke.
Jeg er ikke "nydelig". Du ser ikke hva jeg ser når jeg ser i speilet. Du hører ikke stemmene i hodet som kaller meg ting, og vet dere hvorfor jeg får de stemmene? Jeg ble mobbet. Det har virkelig påvirket hele livet mitt, det har gjort meg usikker på meg selv og andre, jeg er redd for at det skal skje igjen. Dere aner ikke hvor dårlig det gikk for meg da, og hvordan det går nå. For alt som har skjedd gjennom livet mitt påvirker meg fortsatt, det kan jeg helt ærlig si. Jeg gjør feil, alle gjør det. Vi lærer av dem, det er slik vi vokser opp. Og det er slik vi er skapt. Vi kan ikke endre på det. 

Jeg sitter her nå, med tårer i øynene. Bloggen er noe av det beste jeg har hatt, og jeg syntes det er dumt at jeg har det så dårlig akkurat nå at jeg ikke en gang klarer å skrive litt på bloggen. Jeg beklager det, men jeg klarer det bare ikke. Ikke akkurat nå. Jeg har vært litt nede i noen dager nå, men jeg skjuler det for alle, det må jeg. Ellers blir jeg dømt som oppmerksomhetssyk eller dramaqueen. Men det gjør jeg sikkert når jeg skriver dette og. Unnskyld til de som blir sur/irritert eller noe slikt fordi jeg skriver dette. Men hvorfor gidder dere å lese når dere blir i dårlig humør av det? Kom med stygge kommentarer, send meg hatmeldinger, gjør hva F dere vil. Se hvor langt ned det drar meg - se hvor gøyt det blir for dere da, når dere får vite at dere har dratt en person såpass langt ned at det nesten ikke er noe livslyst igjen. Er det moro? Virkelig? Dere mobbere burde bli lagt inn på psykriatisk eller noe, om dere virkelig syntes det er så moro å se at folk går og er usikker på seg selv hver dag, se at dem er redd for å gå på skolen, redd for å bare gå ut døren, og ikke tør og gjøre noe som helst når dere går forbi. Vet dere hva? Jeg har vært der. Og jeg syntes det er dumt at folk ikke tar med ansvar.

Det siste jeg vil si før jeg avslutter, er takk. Takk til alle lesere som orker å lese enten mine lange innlegg om noe kjedelig, eller mine korte innlegg om hva jeg har spist til middag. Og stor takk til alle søte kommentarer. Dere er best.

Love you all.
-JJ

FØRSTE bildet på bloggen...




 

  • 2 kommentarer


    Kirsebær01.10.2012 kl.14:25

    Blir rørt av å lese dette, for jeg vet akkurat hvordan det er. Og får dårlig samvittighet, for at jeg ikke har sett dimensjonene i hvor mye du sliter med. Men jeg vil være der for deg. Og det skal du bare vite; jeg digger deg på grunn av personligheten din - utseendet ditt er bare et veldig stort pluss. I mine øyne er du unik, nydelig, energisk og morsom, jeg har likt deg langt bedre enn jeg liker folk flest fra første gang vi møttes. Så ikke gi opp. Du er et vakkert menneske, både inni og utenpå.
    Juliane Jorn08.10.2012 kl.01:14

    Har ikke ord. Tusen takk, du gjorde dagen min en million ganger bedre. Du er best.. Her er et lite bilde til deg: http://data.whicdn.com/images/38241505/sdKIeUu3QoQ_large.jpg

    ;)

    Skriv en ny kommentar

    hits