Mitt valg (Juliane Jorn)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Mitt valg



Tenkte jeg bare skulle ta opp noe, vet ikke om jeg kommer til poste innlegget med en gang, folk kan lett misforst og f et negativt inntrykk av meg osv. Jeg vet ikke.
Jeg ligger i sengen med Noah ved siden av meg. Hver dag er det bekymringer om bde fremtid og andre ting, jeg er redd for at han bare skal "forsvinne" og at alt bare er en drm.
Jeg er ogs livredd for hvordan ting blir fremover, jeg er redd for fortelle folk om tankene mine fordi jeg ikke har et liv som er en dans p roser.
Jeg kunne ikke blitt lykkeligere, det er ikke det, men det er mange tanker som surrer rundt.
Jeg ble gravid i desember 2012. 16 r, med mange drlige dager, mye slite med, og jeg holdt mye inne. P den tiden visste jeg ikke at jeg var gravid.
Jeg fant det ut i slutten av februar hvis jeg ikke husker feil. Jeg var hos legen og fikk det bekreftet. Vi mlte hvor mange uker jeg var p vei, og vi snakket om abort. Jeg var frst veldig usikker p alt, jeg kom til skuffe s mangen, kanskje jeg var for "syk" til f beholde han, kanskje det var noe gale med babyen, kanskje det var noe gale med meg, var jeg klar for legge vekk ungdomslivet jeg egentlig aldri hadde? Eneste jeg pleide gjre var vre med kjresten eller sitte hjemme, mte en venninne i ny og ne, ble aldri invitert p fest. Men hva skulle jeg si til mamma?
Jeg fikk hre hjertelyden hans. Det var s spesielt og vakkert at jeg ikke visste hva jeg skulle gjre... Det vokste et liv inni meg, og jeg bestemmer om det skal f leve videre eller d...
Jeg var livredd, samtidig veldig spent. Glad og trist, forvirret og usikker. Det er s mange flelser p en gang...
Ukene gikk, og jeg mtte bestemme meg kjapt. Ultralyden var noen dager unna, og jeg fortalte hva jeg ville. Ikke noen overraskelse...
Jeg hadde bursdag i mars, og eneste jeg husker var at hele dagen var deprimerende. Jeg pleide elske ha bursdag og feire med pizza og brus men... Jeg husker bare at jeg satt i sofaen og var trist. Jeg hadde skuffet alle...
Onsdag 21 mars var det ultralyd. BT og jeg surret mye frem og tilbake fr vi fant ut hvor vi skulle vre...
Vi ble tatt imot av en st, litt gammel dame. Hun mlte at jeg var 16+6 (tror det var det???) uker p vei, legen trodde jeg var 11... Vi fikk vite kjnnet. En liten gutt... Det var helt fantastisk g p ultralyd og se det lille "romvesnet" inni deg, og se bevegelsene og alt...
Det var varmt og fint vr, og jeg ringte mamma, sa at vi skulle f en gutt og hvor langt vi var p vei... Skulle sende bilde av ultralydbildene til hun og Nathalie s fort som mulig, haha. Jeg var ikke like trist lengre n, jeg var glad og lykkelig...
Ukene gikk og jeg hadde et perfekt svangerskap. Ingen plager. Og n har jeg en perfekt snn... Jeg angrer ikke p valget jeg tok om bli mor i denne alderen, jeg fler at det var det rette av meg, og at dette er noe jeg passer bra til. Livet mitt er mye bedre n som jeg har Noah, jeg sliter ikke like mye som fr. Og jeg kan ikke se for meg livet uten han n...
Hadde jeg ikke hatt han aner jeg ikke hvor jeg hadde vrt. Tross i alt dette anbefaler jeg ingen bli ung mor med vilje, det er ikke alle som er like heldige som meg. *skryteskryte*
Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget egentlig. Jeg er bare s lykkelig, endelig. Kan skrive rett ut at Noah var "redningen" min nr alt var mrkt. Gud, jeg er s heldig...

  • 3 kommentarer


    Kakedamen17.01.2014 kl.01:03

    S fint innlegg:) Veldig godt skrevet og det tankekaoset der tror jeg man fr uansett alder og livvssituasjon om man blir uplanlagt gravid. Er jo mye ta inn :) Nydelig bilde av dere og godt du har det bra:)
    Cecilie Moholt17.01.2014 kl.01:18

    Veldig fint skrevet og godt lese at det endte godt at dere er lykkelige <3 Ingenting er bedre enn det! Lykke til som mamma, dette klarer du nok helt fint!
    Camilla20.01.2014 kl.10:30

    Jeg synes du er s utrolig tff som klarer deg s bra, Juliane! Nyt det ❤️

    Skriv en ny kommentar

    hits