Mitt valg (Juliane Jorn)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Mitt valg



Tenkte jeg bare skulle ta opp noe, vet ikke om jeg kommer til å poste innlegget med en gang, folk kan lett misforstå og få et negativt inntrykk av meg osv. Jeg vet ikke.
Jeg ligger i sengen med Noah ved siden av meg. Hver dag er det bekymringer om både fremtid og andre ting, jeg er redd for at han bare skal "forsvinne" og at alt bare er en drøm.
Jeg er også livredd for hvordan ting blir fremover, jeg er redd for å fortelle folk om tankene mine fordi jeg ikke har et liv som er en dans på roser.
Jeg kunne ikke blitt lykkeligere, det er ikke det, men det er mange tanker som surrer rundt.
Jeg ble gravid i desember 2012. 16 år, med mange dårlige dager, mye å slite med, og jeg holdt mye inne. På den tiden visste jeg ikke at jeg var gravid.
Jeg fant det ut i slutten av februar hvis jeg ikke husker feil. Jeg var hos legen og fikk det bekreftet. Vi målte hvor mange uker jeg var på vei, og vi snakket om abort. Jeg var først veldig usikker på alt, jeg kom til å skuffe så mangen, kanskje jeg var for "syk" til å få beholde han, kanskje det var noe gale med babyen, kanskje det var noe gale med meg, var jeg klar for å legge vekk ungdomslivet jeg egentlig aldri hadde? Eneste jeg pleide å gjøre var å være med kjæresten eller sitte hjemme, møte en venninne i ny og ne, ble aldri invitert på fest. Men hva skulle jeg si til mamma?
Jeg fikk høre hjertelyden hans. Det var så spesielt og vakkert at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre... Det vokste et liv inni meg, og jeg bestemmer om det skal få leve videre eller dø...
Jeg var livredd, samtidig veldig spent. Glad og trist, forvirret og usikker. Det er så mange følelser på en gang...
Ukene gikk, og jeg måtte bestemme meg kjapt. Ultralyden var noen dager unna, og jeg fortalte hva jeg ville. Ikke noen overraskelse...
Jeg hadde bursdag i mars, og eneste jeg husker var at hele dagen var deprimerende. Jeg pleide å elske å ha bursdag og å feire med pizza og brus men... Jeg husker bare at jeg satt i sofaen og var trist. Jeg hadde skuffet alle...
Onsdag 21 mars var det ultralyd. BT og jeg surret mye frem og tilbake før vi fant ut hvor vi skulle være...
Vi ble tatt imot av en søt, litt gammel dame. Hun målte at jeg var 16+6 (tror det var det???) uker på vei, legen trodde jeg var 11... Vi fikk vite kjønnet. En liten gutt... Det var helt fantastisk å gå på ultralyd og se det lille "romvesnet" inni deg, og se bevegelsene og alt...
Det var varmt og fint vær, og jeg ringte mamma, sa at vi skulle få en gutt og hvor langt vi var på vei... Skulle sende bilde av ultralydbildene til hun og Nathalie så fort som mulig, haha. Jeg var ikke like trist lengre nå, jeg var glad og lykkelig...
Ukene gikk og jeg hadde et perfekt svangerskap. Ingen plager. Og nå har jeg en perfekt sønn... Jeg angrer ikke på valget jeg tok om å bli mor i denne alderen, jeg føler at det var det rette av meg, og at dette er noe jeg passer bra til. Livet mitt er mye bedre nå som jeg har Noah, jeg sliter ikke like mye som før. Og jeg kan ikke se for meg livet uten han nå...
Hadde jeg ikke hatt han aner jeg ikke hvor jeg hadde vært. Tross i alt dette anbefaler jeg ingen å bli ung mor med vilje, det er ikke alle som er like heldige som meg. *skryteskryte*
Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget egentlig. Jeg er bare så lykkelig, endelig. Kan skrive rett ut at Noah var "redningen" min når alt var mørkt. Gud, jeg er så heldig...

  • 3 kommentarer


    Kakedamen17.01.2014 kl.01:03

    Så fint innlegg:) Veldig godt skrevet og det tankekaoset der tror jeg man får uansett alder og livvssituasjon om man blir uplanlagt gravid. Er jo mye å ta inn :) Nydelig bilde av dere og godt du har det bra:)
    Cecilie Moholt17.01.2014 kl.01:18

    Veldig fint skrevet og godt å lese at det endte godt at dere er lykkelige <3 Ingenting er bedre enn det! Lykke til som mamma, dette klarer du nok helt fint!
    Camilla20.01.2014 kl.10:30

    Jeg synes du er så utrolig tøff som klarer deg så bra, Juliane! Nyt det ❤️

    Skriv en ny kommentar

    hits