Når ting ikke går helt som planlagt (Juliane Jorn)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Når ting ikke går helt som planlagt



Alle legger vel planer for fremtiden. Hva de vil jobbe som, hvem de vil dele livet med, hvor mange barn de skal få, hvor de skal bo, hvilken bil de skal ha, osv osv.
Jeg hadde og mange planer, som endret seg med årene. Jeg skulle først bo i Los Angeles med Helene, bestevenninnen min, for å bli berømt. Så skulle jeg flytte til Haugesund fordi de hadde så fin dialekt. Jeg skulle fullføre videregående, få jobb, finne meg mann, gifte meg, og så få barn.
Nå begynte jeg med å få barn da...
Men uansett, fremtiden er litt skremmende, samtidig som jeg gleder meg. Jeg får ha Noah ved min side gjennom hele livet mitt. Og det er foreløpig alt jeg trenger. Men hva med jobb, utdanning, familie, osv? Jeg begynner på skolen til høsten igjen, noe jeg gleder meg til. Jeg tror jeg skal klare å fullføre nå som jeg har en så stor motivasjon som Noah.
Jobb må jeg søke på en gang, noe jeg gruer meg litt mer til. For jeg vet ikke hvordan det kommer til å gå med tanke på at jeg sliter litt med å snakke med folk. Men jeg øver, og håper det kommer seg.
Men, kommer det bare (ikke BARE da men dere skjønner) til å være meg og Noah resten av livet? Eller kommer jeg til å møte "the one"?
Kanskje jeg blir en gal dame med 100 katter, who knows.
Neida, men det er litt skremmende, for jeg føler at jeg ikke er den personen gutter får så sterke følelser for, fordi jeg er så... Ja, rar.
Dette ble plutselig et innlegg om gutter, sorry, haha. Var ikke det jeg skulle skrive om...
Meningen med alt dette, er at jeg er bekymret for fremtiden rett og slett, samtidig som jeg gleder meg.
Og jeg har visst skamlav selvtillit, haha herregud. Tror det er på tide å legge seg...
Neida joda.

Nei, men for tiden går det opp og ned. Noah er fantastisk, men jeg har mye å tenke på. Enkelte ganger er jeg så lykkelig at jeg kunne spydd sommerfugler, andre dager sitter jeg på badet og depper, haha. (Ja, Noah sover da, jeg lar han ikke være alene i en evighet akkurat, hahah)
Vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, er bare et rot oppi hodet mitt for tiden. Mye følelser, drama, glede, sorg, latterkramper og tårer. Hormonell, sa du?
Nei, nå laller jeg. I morgen har jeg bestemt meg for å stå opp tidlig og lage egg og bacon til frokost. Mmmmm.
Natta!

  • 2 kommentarer


    siri27.02.2014 kl.22:17

    Men ja jeg skjønner åssen du har det, men det som er med å tenke framtid det er noe du må ønske deg, for det er mye glede i livet, men også veldig mye vondt, det er veldig bra at du er en god mor, men kjælighet har mye å si i livet, alle trenger folk man liker for den man er, det er også vikdig å vite hvem som elsker deg, som virkelig viser at bryr seg om deg, jeg har lært, selvtilit det kommer.

    Men jeg har lært å leve livet, jeg har blitt bruk mye av folk, jeg fikk en skjønn datter i 2009, som har gjort meg sterk men også svak på mange punkter, jeg gjore det slutt med pappaen til mitt barn, han jobbet mye var lite hjemme, jeg følte at jeg var alene hele tide å at ingen brydde seg om meg,, å pappaen han var også utro en gang, å det fant jeg ut, men jeg ble sur å såret, men så rotet jeg med en fyr, å han brykte meg, han var ikke klar til å bli stefar, å han brukte meg, helt til jeg skjønte hva han gjore så gikk det nesten et år uten noen gutter, så kom savnet tilbake. Selvom han var utro en gang mot meg, han hadde alltid vist at han brydde seg, jeg var veldig usikker på hva jeg ville, hele familien min hatet han etter det som skjedde, han sa det han følte for meg, han hadde ikke rørt en jente etter meg, han klarte ikke, han angret for det han gjore, han sa han skrev at han elsket meg, jeg begynte å tenkte, har han blitt voksen nå, er han klar til å ta vare på familien sin, å jeg spørte mamma å ho sa at ho vil ikke se han i nærheten av meg igjen. Ho hatet han,, men jeg skjønte hva han virkelig følte for meg, han trenkte en oppvekker i live sitt, jeg valgte å ta han tilbake, i live mitt mamma ble sur, men støttet meg for det, å nå har jeg fått et barn til med han, nå har vi 2 en gutt å en jente, så kom han hjem fra jobb en dag, satt han seg ned på kne å ville gifte seg med meg, så nå har jeg vært gift i snart 2 år å har den beste familien jeg kunne tenke meg,, jeg angrer ikke et sekund på at jeg tok han tilbake i live mitt, han hadde forandret seg, han kjempet for meg, han gjore alt for meg vis det var noe,

    Derfor jeg tok han tilbake var fordi jeg var glad i han, jeg sluttet aldri å tenke på han, men han var også far til mitt barn så han satt alltid i mitt hjerte, jeg måtte gi han den sjansen, selvom jeg har gjort mye dumt selv, å jeg viste mine feil,,

    Håper alt fikser seg, for alle gutter trenger en oppvekker, så dem finner ut av hvem dem virkelig er, å hvem dem virkelig elsker, håper du skjønner hva jeg mener

    Jeg har det helt perfekt, har verden 2 vakreste barn, verden vakreste å herligste mann, kunne ikke drømt om noe bedre,, livet kan være tung men det blir bra igjen, håper alt blir bra igjen

    Stå på juliane

    Klem fra siri :)
    Juliane Jorn27.02.2014 kl.22:38

    siri: Heldigvis er jeg ikke alene, føler meg heller ikke alene. Ikke nå lengre. Har min mor, min søster og min stefar som støtter meg gjennom alt, og kommer på besøk om eg trenger det. Har også fått bedre kontakt med venninnene mine, så de er her ofte.
    Jeg vet også hva som er best for meg og Noah. Og selvom han er barnefar er ikke det grunn nok til å være sammen, da hadde alt blitt falskt fra min side. :) Jeg er glad i han, det er jeg, og familien min har ingenting med hvem jeg er sammen med, men jeg vet at jeg gjorde det rette valget, og jeg er veldig lykkelig nå.

    Så bra alt ordnet seg for dere ;)

    Skriv en ny kommentar

    hits