...Then they left (Juliane Jorn)
Forside Add meg Om meg Kontakt

...Then they left



"I will always be there for you", they said.
Then they left.

Jeg husker p barneskolen, s var jeg ikke den mest populre for si det snn. De frste rene gikk greit, jeg var hun stille, sjenerte som helst aldri snakket i timen, og jeg hadde heller ikke srlig mange venner. En som var der for meg gjennom hele barneskolen, var Henny. Vi stttet hverandre veldig gjennom de rene vi ble mobbet, vi gikk gjennom det sammen, og taklet det sammen. Vi hadde sklart et par andre venner som ga oss god sttte, men Henny var alltid nr.1. Uten henne vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, hadde jeg gtt gjennom alt det alene vet jeg ikke om jeg hadde klart meg videre til ungdomsskolen. Jeg slet veldig, ikke bare pga mobbing, men og mye personlig. Men likevel gjennom alt dette valgte Henny forbli bestevennen min, til tross for alt dritet folk sa.
P ungdomsskolen gikk det mye bedre, jeg og Henny var fortsatt gode venner men jeg var mer med Helene n. Mtte Helene sommeren fr 8. klasse begynte, og vi bare klikket. Vi fikk mye drit p oss vi og, men Helene lrte meg bli sterkere, og pga henne kom jeg meg veldig fint gjennom det meste uten la det g for mye inn p meg. Vi stod sammen, fightet det vi kunne, stttet hverandre og fant ut at det egentlig var helt ok at vi er snn som vi er, og at vi ikke vil endre p det fordi noen personer ikke liker oss. Jeg var og god venn med Linn og Emilie her, og jeg lrte mye av en hver av de. Jeg fant og fort ut hvem som var ekte venner, og hvem som ikke var verdt bruke tiden p, og det er noe jeg har tatt med videre. Det skjedde sinnsykt mye nr jeg gikk p u.skolen,
P 1vgs p Bjrgvin ble ting vanskelig igjen, jeg kom i en klasse s og si uten noen jeg kjente, og den eneste vennen jeg hadde der var aldri p skolen, og jeg fikk heller aldri vrt med han grunnet sjalusi. Jeg var mye alene i skoletiden, jeg slet veldig med konsentrasjon og skolearbeid og sov drlig om natten, enkelte ganger sov jeg ikke i det hele tatt fordi jeg rett og slett gruet meg til skoledagen. Nr vgs begynte mistet jeg og kontakten med mange fra u.skolen, alle hadde liksom sitt styre med, og jeg ble veldig isolert og var som oftest bare med min davrende kjreste, og jeg ble sjeldent invitert p noe. Selvom jeg hadde typen da, var jeg sinnsykt ensom. Jeg var med Helene en gang i blandt, men jeg merket at jeg hadde forandret meg en del pga alt som hadde skjedd, bde p og utenfor skolen. Likevel var Helene den som aldri stakk av, hun har alltid vrt der og er her fortsatt den dag idag. Og jeg har aldri vrt s takknemlig for ha en s god venn som har stttet meg gjennom alle disse rene, gjennom alle de dumme feilene mine, og alle de tunge tidene. Det er sykt hvor mye dritt hun har tlt fra min side, hahah.
Nr jeg ble gravid ble jeg enda mer isolert og deprimert. Jeg var med kjresten nesten hver dag, og bare der skjedde det mye som gjorde at jeg ikke flte meg helt p topp. Jeg har innsett n at jeg gjorde mange dumme valg, men men. Jeg var fortsatt litt med Helene, men ikke i like stor grad som fr, og det kunne ta et par dager fr vi snakket. Jeg sov enten veldig mye, eller veldig lite, og jeg flte meg veldig alene. Det er nok mye min feil og.
Nr jeg endelig hadde ftt snnen min, levde jeg i en liten boble en stund, det var liksom meg og Noah. Tenkte ikke p stort annet p et par uker, hahah. Jeg hadde da et frir, og jeg fant ut mye om meg selv, og jeg tok et par valg jeg n i ettertid er glad for. Jeg flyttet ut, jeg ble 100% alenemor, jeg kvittet meg med venner som egentlig var falsk mot meg hele veien, og jeg fant fort ut hvem som var ekte. Helene var og er faktisk den eneste som har vrt ekte mot meg helt siden sommeren fr 8. klasse, hun har alltid vrt rlig og god mot meg, alltid stttet meg... Hun har rett og slett alltid vrt en ekte bestevenn. N gr jeg 1.vgs igjen p Laksevg, og jeg har ftt en del nye venner der, men jeg er mest med Desiree, og har blitt god venn med henne p kort tid. Hun er en helt fantastisk venninne, og jeg vet faktisk ikke om jeg hadde klart komme meg p skolen om det ikke var for henne. Hun holder meg gende!

Det jeg vil frem til her, er vel at det er sinnsykt viktig med venner, ekte venner. Det er de som har holdt meg gende, og uten de vet jeg ikke hvordan jeg hadde hatt det n. S tusen takk, Helene og Desiree, for at dere konstant holder ut med maset mitt, mine gale moments, og mine breakdowns. Spesielt deg Helene, du har jo holdt ut med humrsvingningene mine i nesten sju r! Det er utrolig, at vi har vrt s gode venner i alle disse rene uten en eneste krangel. Gull verdt!

Ble et litt rotete innlegg, men det er bedre enn ingenting!

-Juliane

  • n kommentar


    Desiree Kallestad07.12.2014 kl.20:46

    Faen du er s stygg! Dritt drlig innlegg <3 KDDA!!!!! Jeg er kjempe glad i deg vennen <3 Du er dnn hydepunkte med skolen :D Flink du er til skrive <3 Er glad for at du valgte poste dette innlegge, snn at folk virkelig ser real life!

    Skriv en ny kommentar

    hits