...Then they left (Juliane Jorn)
Forside Add meg Om meg Kontakt

...Then they left



"I will always be there for you", they said. 
                                                       Then they left.

 

 Jeg husker på barneskolen, så var jeg ikke den mest populære for å si det sånn. De første årene gikk greit, jeg var hun stille, sjenerte som helst aldri snakket i timen, og jeg hadde heller ikke særlig mange venner. En som var der for meg gjennom hele barneskolen, var Henny. Vi støttet hverandre veldig gjennom de årene vi ble mobbet, vi gikk gjennom det sammen, og taklet det sammen. Vi hadde såklart et par andre venner som ga oss god støtte, men Henny var alltid nr.1. Uten henne vet jeg ikke hva jeg hadde gjort, hadde jeg gått gjennom alt det alene vet jeg ikke om jeg hadde klart meg videre til ungdomsskolen. Jeg slet veldig, ikke bare pga mobbing, men og mye personlig. Men likevel gjennom alt dette valgte Henny å forbli bestevennen min, til tross for alt dritet folk sa. 
På ungdomsskolen gikk det mye bedre, jeg og Henny var fortsatt gode venner men jeg var mer med Helene nå. Møtte Helene sommeren før 8. klasse begynte, og vi bare klikket. Vi fikk mye drit på oss vi og, men Helene lærte meg å bli sterkere, og pga henne kom jeg meg veldig fint gjennom det meste uten å la det gå for mye inn på meg. Vi stod sammen, fightet det vi kunne, støttet hverandre og fant ut at det egentlig var helt ok at vi er sånn som vi er, og at vi ikke vil endre på det fordi noen personer ikke liker oss. Jeg var og god venn med Linn og Emilie her, og jeg lærte mye av en hver av de. Jeg fant og fort ut hvem som var ekte venner, og hvem som ikke var verdt å bruke tiden på, og det er noe jeg har tatt med videre. Det skjedde sinnsykt mye når jeg gikk på u.skolen, 
På 1vgs på Bjørgvin ble ting vanskelig igjen, jeg kom i en klasse så og si uten noen jeg kjente, og den eneste vennen jeg hadde der var aldri på skolen, og jeg fikk heller aldri vært med han grunnet sjalusi. Jeg var mye alene i skoletiden, jeg slet veldig med konsentrasjon og skolearbeid og sov dårlig om natten, enkelte ganger sov jeg ikke i det hele tatt fordi jeg rett og slett gruet meg til skoledagen. Når vgs begynte mistet jeg og kontakten med mange fra u.skolen, alle hadde liksom sitt å styre med, og jeg ble veldig isolert og var som oftest bare med min daværende kjæreste, og jeg ble sjeldent invitert på noe. Selvom jeg hadde typen da, var jeg sinnsykt ensom. Jeg var med Helene en gang i blandt, men jeg merket at jeg hadde forandret meg en del pga alt som hadde skjedd, både på og utenfor skolen. Likevel var Helene den som aldri stakk av, hun har alltid vært der og er her fortsatt den dag idag. Og jeg har aldri vært så takknemlig for å ha en så god venn som har støttet meg gjennom alle disse årene, gjennom alle de dumme feilene mine, og alle de tunge tidene. Det er sykt hvor mye dritt hun har tålt fra min side, hahah.
Når jeg ble gravid ble jeg enda mer isolert og deprimert. Jeg var med kjæresten nesten hver dag, og bare der skjedde det mye som gjorde at jeg ikke følte meg helt på topp. Jeg har innsett nå at jeg gjorde mange dumme valg, men men. Jeg var fortsatt litt med Helene, men ikke i like stor grad som før, og det kunne ta et par dager før vi snakket. Jeg sov enten veldig mye, eller veldig lite, og jeg følte meg veldig alene. Det er nok mye min feil og.
Når jeg endelig hadde fått sønnen min, levde jeg i en liten boble en stund, det var liksom meg og Noah. Tenkte ikke på stort annet på et par uker, hahah. Jeg hadde da et friår, og jeg fant ut mye om meg selv, og jeg tok et par valg jeg nå i ettertid er glad for. Jeg flyttet ut, jeg ble 100% alenemor, jeg kvittet meg med venner som egentlig var falsk mot meg hele veien, og jeg fant fort ut hvem som var ekte. Helene var og er faktisk den eneste som har vært ekte mot meg helt siden sommeren før 8. klasse, hun har alltid vært ærlig og god mot meg, alltid støttet meg... Hun har rett og slett alltid vært en ekte bestevenn. Nå går jeg 1.vgs igjen på Laksevåg, og jeg har fått en del nye venner der, men jeg er mest med Desiree, og har blitt god venn med henne på kort tid. Hun er en helt fantastisk venninne, og jeg vet faktisk ikke om jeg hadde klart å komme meg på skolen om det ikke var for henne. Hun holder meg gående!

Det jeg vil frem til her, er vel at det er sinnsykt viktig med venner, ekte venner. Det er de som har holdt meg gående, og uten de vet jeg ikke hvordan jeg hadde hatt det nå. Så tusen takk, Helene og Desiree, for at dere konstant holder ut med maset mitt, mine gale moments, og mine breakdowns. Spesielt deg Helene, du har jo holdt ut med humørsvingningene mine i nesten sju år! Det er utrolig, at vi har vært så gode venner i alle disse årene uten en eneste krangel. Gull verdt!

Ble et litt rotete innlegg, men det er bedre enn ingenting!

-Juliane
 

  • Én kommentar


    Desiree Kallestad07.12.2014 kl.20:46

    Faen du er så stygg! Dritt dårlig innlegg <3 KØDDA!!!!! Jeg er kjempe glad i deg vennen <3 Du er dønn høydepunkte med skolen :D Flink du er til å skrive <3 Er glad for at du valgte å poste dette innlegge, sånn at folk virkelig ser real life!

    Skriv en ny kommentar

    hits